Forlik om skattereformen

Høyre, Frp, Ap, KrF, Venstre og Senterpartiet ble 4.5.2016 enige om hovedpunktene i skattereformen.

Skatteforliket innebærer at skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres til 23 pst. innen 2018 for både selskaper og personer. Ytterligere reduksjoner skal vurderes i lys av utviklingen internasjonalt, spesielt i våre naboland.

Når det gjelder aksjeinntekter, ble partene enige om at utbytteskatten skal økes for personer. Det er formulert som at den skal holdes omtrent på dagens nivå når utbytteskatt og selskapsskatt ses i sammenheng. I praksis betyr det en økning for utbytte siden selskapsskatten skal reduseres.

Skjermingsfradraget skal økes til et nivå som bedre reflekterer risikofri avkastning.

Videre skal det etableres en ordning for personer hvor gevinster knyttet til børsnoterte aksjer og aksjefond ikke beskattes løpende.

Formuesskatten reduseres for aksjer og driftsmidler ved at det innføres en verdsettingsrabatt på 20 pst. innen 2018. På tilsvarende vis skal tilordnet gjeld reduseres sjablongmessig.

Videre skal regjeringen i statsbudsjettet for 2017 gi en vurdering av likviditetsutfordringer som formuesskatt innebærer for eiere og bedrifter når bedriftene går med underskudd og det ikke er grunnlag for å betale utbytte. Samtidig skal regjeringen vurdere muligheten for en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon.

Regjeringen skal påse at BEPS-anbefalingene raskt og mest mulig fullstendig implementeres i det norske regelverket.

Videre skal systemet for verdivurdering av fritidseiendom forbedres.

I tillegg skal rentebegrensningsregelen utvides til også å omfatte eksterne renter for å treffe en større del av rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Regelen skal i minst mulig grad ramme ordinære låneforhold.

Det skal innføres en finansskatt fra 2017 for merverdien av finansiell tjenesteyting.

Geir Sevre