Ny dom om tap på fordringer (Scancem-saken)

Høyesterett kom 12.2.2015 til at Scancems tap på kundefordringer ikke kunne anses endelig konstatert da de ble ettergitt. Èn dommer stemte for at tapsfradrag skulle innrømmes.

Scancem eide 75 % av aksjene i et afrikansk selskap, kalt Cimgabon. Cimgabon måtte styrke egenkapitalen, og Scanem så seg nødt til å ettergi kundefordringer på Cimgabon.

Et samlet Høyesterett fant at det er et vilkår for fradrag for tap på fordringer i virksomhet at tapet er endelig konstatert.

Flertallet uttrykte at en fordring i utgangspunktet vil være endelig konstatert tapt når den er endelig og irreversibelt ettergitt. Men normen er streng. Det må være helt på det rene at fordringen ikke vil bli oppfylt - og i konsernforhold må det ved den vurderingen trekkes inn om kreditor i egenskap av aksjonær vil kunne få igjen det selskapet gir avkall på som kreditor. Foreligger en realistisk mulighet for det, vil det ikke være et endelig konstatert tap, men en tapsrisiko.

Flertallet fant at Cimgabon gikk dårlig og var ute av stand til å betjene sine forpliktelser. Men det forelå ikke planer om å avvikle datterselskapet, og det var i konsernets interesse at selskapet ved ettergivelsen ble satt i stand til å drive videre. Virksomheten i Cimgabon fortsatte en god del år og genererte overskudd i flere av disse. Følgelig var tapet ved ettergivelsen ikke endelig konstatert.

At Cimgabon ikke var et heleid datterselskap var ikke avgjørende.

Scancem kunne heller ikke høres med at tapet var endelig konstatert etter bestemmelsen i FSFIN § 6-2-1 (forfalt og 3 purringer mv.). Flertallet uttalte også at bestemmelsen måtte tolkes strengt og ikke kan anvendes direkte når det foreligger interessefellesskap mellom debitor og kreditor.

Høyesterett lot seg heller ikke overbevise av at beløpet tidligere var inntektsført av Scancem – og aldri ville komme til fradrag dersom Staten fikk medhold. 

Geir Sevre