Grønn Skattekommisjon - NOU 2015:15

Nedenfor følger en kort oppsummering av hovedpunktene i forslaget som ble lagt frem 9.12.2015:

Privatbilisme

En rekke tiltak foreslås for å begrense privatbilismen. Det foreslås en omlegging av veibruksavgiften på drivstoff til å omfatte alle typer drivstoff – herunder biodiesel og da slik at veibruksavgiften på drivstoff i større grad reflekterer faktisk bruk av vei. 

Dagens avgiftsmessige fordeler ved kjøp av el-biler og andre nullutslippsbiler foreslås avviklet

Luftfart

Kommisjonen ønsker i større grad å prise klimagassutslippene i forbindelse med internasjonal luftfart. Det arbeides derfor nå med sikte på å få endret det internasjonale rammeverket for luftfarten slik at dette blir mulig.

Kommisjonen anbefaler også at Staten kjøper færre innenlandske flyruter i Norge, at antallet flyplasser i Norge reduseres, at det statlige tilskuddet til ikke-statlige flyplasser avvikles og en eventuell støyavgift for flyplasser utredes.

Sjøfart

Kommisjonen ønsker i større grad å avgiftsbelegge internasjonal sjøfart. Det arbeides derfor med sikte på å innføre et system for prising av klimautslipp fra internasjonal sjøfart.

I forhold til innenriks sjøfart foreslår kommisjonen at avtalen om statlig kjøp av sjøtransporttjenester på kystruten Bergen-Kirkenes erstattes av en ordning med målrettet kjøp på enkeltstrekninger. Videre foreslår kommisjonen at Staten ved kjøp av riksveifergetjenester må vurderes ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet, hvor miljøhensyn inngår som en del av denne.

Landbruk

Kommisjonen anbefaler også at klimagassutslipp i større grad tillegges vekt i jordbruksforhandlingene bl.a. ved at statlig produksjonsstøtte til produksjon av rødt kjøtt reduseres. Det foreslås også innført en egen avgift på rødt kjøtt.  

Det foreslås innført avgift i forbindelse med naturinngrep og omdisponering av større landarealer (avskoging, drenering, grøfting mm)

Industri/utslipp

Kommisjonen foreslår også innført CO2-avgift i ikke-kvotepliktig industri samt en utvidelse av den allerede eksisterende svovelavgiften til også å omfatte kull og koks, herunder bruken av kull og koks i industrien, samt utslipp fra raffineringsanlegg.

Det foreslås også innført en geografisk differensiert utslippsavgift ut fra en marginal skadekostnad.

Fiskale avgifter

Kommisjonen foreslår ingen endringer av grunnavgiften eller el-avgiften da disse avgiftene anses som fiskale avgifter, men foreslår å avvikle dagens El-sertifikatordning.

Vurdering

Grønn skattekommisjon var bedt om å vurdere om økt bruk av miljøavgifter kan erstatte ordninger som i dag belaster utgiftssiden av budsjettet, og om eventuelle subsidier og tilskudd som skader miljøet, bør reduseres.

Grønn Skattekommisjon har i NOU 2015:15 fremmet en rekke forskjellige forslag til endringer av omfanget av allerede eksisterende avgifter, innføring av nye miljøavgifter og kommisjonen har også kommet med klare anbefalinger om reduksjon av statlige subsidier til enkelte næringer som har store utslipp og kommisjonen oppfordrer også til å støtte utviklingen av ny miljøteknologi.

De næringer som rammes av økte avgifter vil i første omgang legge denne ekstra kostnaden (som økte avgifter innebærer)  inn i sin videresalgspris for sine varer/tjenester. Det kan likevel stilles spørsmål ved om de foreslåtte endringer faktisk vil medføre reduserte utslipp. Med mindre avgiftene skulle bli satt så høyt at det faktisk vil påvirke forbrukernes økonomi så mye at etterspørselen av de varer og tjenester som genererer store utslipp reduseres, vil de forslagene som er fremmet antagelig ikke ha noen miljømessig effekt. 

Det ville være nærliggende å tro at de økte avgiftsmessige inntekter som følger av forslaget f.eks. skulle benyttes til utvikling av ny miljøteknologi eller utbygging av offentlig infrastruktur for derigjennom å redusere privatbilisme. Kommisjonen har imidlertid lagt til grunn at de økte statlige inntekter som følger av utvalgets forslag skal benyttes til generelle reduksjoner i skattesatsene for personer og selskaper.  En utnytter således ikke forslagets fulle miljøpotensiale. Det forhold at de økte avgiftene skal benyttes til å redusere skattesatsene vil imidlertid kunne ta noe av brodden av det faktum at den enkelte vil måtte betale noe mer for de varer og tjenester som ilegges høyere avgifter og det faktum at retten til å fradragsføre pendlerfradrag/reiseutgifter ved ligningen foreslås fjernet.

Det er vanskelig å si hvorvidt det er mulig å få til et politisk flertall for forslaget . I utgangspunktet vil antagelig FrP programmessig stemme mot enhver avgiftsøkning. Det forhold at  de økte inntektene for staten kan innebærer at FrP får igjennom sitt valgløfte om reduserte satser på inntektsskatt kan likevel medføre at FrP kunne gi sin tilslutning til forslaget. Regjeringspartiene (som er i mindretall på Stortinget) er imidlertid også helt avhengig av støtte fra Krf og Venstre.  Den manglende miljømessige effekten av forslagene kan medføre at Venstre (som er sterkt  engasjert i miljøspørsmål) faktisk ikke vil gi forslaget sin støtte  i den nåværende form.

Karin Tømmerås Vik

Partner/Advokat