Fradragsrett for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser

Skattedirektoratet publiserte 23. mars i år en prinsipputtalelse vedrørende fradragsrett for inngående merverdiavgift på fellesanskaffelser i interessefellesskap, f.eks. driftsmidler som innkjøpes til bruk i et sameie eller vanlige driftskostnader som skal fordeles mellom flere.

Direktoratet gir anvisning på at hovedprinsippene i den praksis som historisk sett har vært benyttet ved anskaffelser i et fellesskap, fortsatt kan benyttes.

Bakgrunn

Fradrag for inngående merverdiavgift er betinget av at avgiften kan dokumenteres med et salgsdokument (faktura) som blant annet spesifiserer navnet på kjøperen. Selgeren har i henhold til bokføringsloven plikt til å spesifisere sine salg på rett kunde. Bokføringsreglene tar imidlertid utgangspunkt i at det normalt er kun én kjøper. Dette vanskeliggjør fradragsrett for inngående merverdiavgift hvor to eller flere virksomheter anskaffer varer eller tjenester i fellesskap.

Dagens praksis

På basis av Skattedirektoratets rundskriv nr. 40 av 29. september 1975, har det imidlertid i praksis blitt akseptert at det innrømmes fradrag for andel av inngående merverdiavgift på såkalte fellesanskaffelser i interessefellesskap også for de kjøpere som ikke fremgår av salgsdokumentet. Det har imidlertid vært noe usikkerhet omkring hvilke dokumentasjonskrav som gjelder. Direktoratet har nå bekreftet at den praksis som gjengis i Rundskriv 40 fremdeles kan benyttes. Det presiseres at det ikke er nødvendig at fellesskapet formelt sett er organisert som et foretak. Det er imidlertid en forutsetning at den som forestår innkjøpet ikke har avgiftspliktig omsetning av tilsvarende varer og tjenester. 

Dokumentasjonskrav

Direktoratet har nå avklart hvordan slikt fradrag må dokumenteres og bokføres for å bli godkjent:

  • Selgeren må utstede et salgsdokumentet som oppfyller bokføringsforskriftens krav til den i fellesskapet som forestår innkjøpet
  • Kjøperen må bokføre fakturaen i sin helhet mot leverandørens konto.
  • Motpostene vil være en eller flere kostnadskontoer (eventuelt balansekonto hvis aktiveringsplikt) for innkjøperens andel av kostnaden, samt fordringskontoer mot øvrige deltakere i fellesskapet
  • Innkjøper må utarbeide en spesifikasjon av fordelingen på den enkelte deltaker. Denne vil, sammen med en kopi av selgerens faktura til innkjøperen bli en del av de øvrige deltakeres kjøpsdokumentasjon. Spesifikasjonen må henvise til den aktuelle fakturaen.
  • De øvrige deltakerne må bokføre sin andel av transaksjonen som gjeld til innkjøper. Det vil med andre ord ikke fremgå av leverandørspesifikasjonen til øvrige deltakere at varen eller tjenesten er kjøpt fra den aktuelle leverandøren.
  • Øvrige deltakere kan fradragsføre sin andel av inngående merverdiavgift, og legitimere fradraget på basis av mottatt dokumentasjon. 

Dersom dokumentasjon og bokføring ikke er i samsvar med disse krav vil øvrige deltakere ikke være berettiget til å fradragsføre inngående merverdiavgift på fellesanskaffelsene.

Avsluttende kommentarer

Ovennevnte ”prinsipputtalelse” inneholder ingen grensesprengende nyheter i det de prinsipper som følger av det tidligere Rundskriv nr. 40 fremdeles kan benyttes. Det er imidlertid helt klart at direktoratet i prinsipputtalelsen avklarer hvilke krav som skal stilles til den dokumentasjon som må utstedes og hvordan dette skal bokføres.

Karin Tømmerås Vik